“Denne typen arbeid pleide være styrt av svært strenge regler, regulert av klaner, hvor kvinner ikke var velkomne”, forklarer Therese. Hun legger til at nå til dags, er det færre skiller mellom kvinnelige og mannlige yrker.
“Selv om kvinner aldri blir like fysisk sterke som menn, krever ikke smedyrket mer krefter enn å for eksempel være sykepleier. Kvinner har begynt å oppdage at ferdighet, teknikk og kreativitet faktisk spiller en større del av dette yrket enn ren styrke”, sier hun.
Therese startet studiene sine i 1987. I 1990 fikk hun ideen om å designet bryllupskjolen sin som sitt eksamensprosjekt. Det ville til slutt gi henne den prestisjefulle tittelen som kunstsmedmester. Kjolen ble slått av metallplater ved hjelp av varme fra smia, med en temperatur på omtrent 1 300 grader. De andre delene ble smidd og naglet ved hjelp av ild, ambolt og slegge. Skjørtet og ermene ble laget av ringbrynjer, som består av ledninger flettet på en brikke, og deretter saget for å lage ringer som ble koblet og varmet til å sitte sammen. Resultatet var en middelalderskjole, som ligner på en svært feminin rustning.